Jeg, meg og mitt

Da har jeg endelig rotet meg frem i en av mine hukommelsestråder og kommet på at jeg faktisk har en blogg! Hvilket jeg har ett avstandsforhold til?!

Nåja… Hva har skjedd i det siste?! Jeg har (utrolig nok) blitt kjent med en par nye mennesker, men lærer nok en gang at mennesker er en fiendtlig, egoistisk og likegyldig rase (noen unntak selvsagt).

Til saken… Man smiler da selvsagt når man får øyekontakt med noen, det er da vanlig folkeskikk. Men at disse avkommene da tror at de får de smilende glade på sølvfat og tror de kan tafse som gale av ett smil, det fatter jeg ikke. Og smiler man til jenter tror de automatisk at enten så gjør du narr av dem, eller du prøver deg på dem, hvilket fører til ett mindre delikat blikk tilbake. Mennesker er forferdelige dyr.

Og den lille saken å ringe leger, tannleger, NAV osv! Det går ikke. Jeg spiste ett hjemmelaget drops jeg fikk av ei god venninne, og med den uvanen at jeg MÅ bite dem i stykker hadde sine konsekvenser denne gangen. Jeg knakk litt av en jeksel, og det er så vondt at du kan se for deg smerten av en lastebil som driver å ruller over kjeften din gjentatte ganger før noen kaster porselenstallerkener med kjeften din som blink. Mindre behagelig. Så jeg ringte derfor tannlegen, introduserte meg selv og fortalte problemet på en høflig måte. Jeg spurte også om hvor mye dette eventuelt ville koste i ca. pris. “Nei, men det kan jeg ikke si over telefonen!” fikk jeg kvast tilbake. Jeg forklarte derfor situasjonen, at jeg fremdeles er lærling, og at lønna ikke alltid strekker til, og at det derfor hadde vært fint å vite om det blir på 500 eller 5000. Fremdeles med en høflig tone selvsagt! ” Det kan jeg som sagt ikke si over telefonen, du må komme hit så tannlegen kan se det først, SÅ kan vi snakke om pris deretter” fikk jeg ennå kvassere tilbake”. Så jeg spurte igjen hvor mye det ville koste å bare se på det, med like kvitrende tone men skjærende tenner og ett kokende hode. “Det koster rundt 1000 å se på det. Du kan da ikke bare forvente at du skal inn hit å gape opp og forlate uten å betale?! Du må jo betale for TJENESTEN, det må alle, inkludert du! Så jeg kan skrive opp en time i mai.”

I all verdens rike!!!!! Jeg kommer aldri i mitt liv til å ringe denne tannlegen igjen. Såklart man skal betale for tannlege, jeg ville bare vite ca slik at jeg skal få til å betale for det?! Men foreløbig frister det heller å kjøre en hammer oppi å bare få den ut. Heller det enn tannlege!!

Så i litt surt humør, har jeg trasset mot tannlegene i verden og kjøpte meg en skikkelig karamellsjokolade for å la tennene mine lide litt til.  Der kom konsekvensene ramlende i kjeften på meg igjen, og jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal ta denne sjokoladen i kjeften mer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva skjer egentlig med at seriøse butikker som Elkjøp reklamerer for svin-billige TV’er, og når man endelig har råd til en TV som ikke skurrer, har en harry grønntone i høyre hjørne eller bruker en halvtime på å slå seg på, så har de den ikke?! Ikke det at den er utsolgt, for de har den faktisk ikke! Og bestille den er en vanskelig sak for disse menneskene.

Og tilbudene prøver de hardt å lure seg unna. Skulle kjøpe en BRA printer etter jul (gavekort og litt ekstra penger er fine saker). Etter å ha studert alle printere, fant vi en som siklet etter å bli adoptert. Gikk til kassa, slo inn printer og kopi ark før vi fikk prisen. Tilbudet var plutselig druknet. Etter å ha sagt fra om dette, lurer dette mennesket seg bort for å se om det stemmer før han kan slå inn tilbudsprisen. Tulling.

Og hva med Vitnett?! Det er muligens lokalt, så kanskje ikke så kjent. Av de ansatte der, får man høre at det er det beste du kan få. Nettet er raskt, mange kanaler til tv, og kjempebillig å ha telefon fra dem. Av alle som har/ har hatt Vitnett jeg har snakket med, er Vitnett noe ***. Nettet er så treigt at PC’n muligens havner i veggen før du rekker å slå opp Facebook’en, kanalene er ikke mange med mindre du ikke slenger inn en tusenlapp ekstra,( ? ) og telefonen vet jeg bare av en som har, og det er visst dyrt! (Riktignok kan dette ha med kunden å gjøre).  Tror de ikke vi har kontroll på regningene selv om de flommer inn etter jul? Plutselig kommer en regning på 832 kr som jeg på en fin måte skal klare å hoste opp? Skamme seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norge har blitt helt skrudd på årstider. Forrige vinter var en forferdelig opplevelse med opptil nesten -40, og isklumper på øyenvippene var “normalt” at måtte tines opp vel fremme på salongen som eskimoer om morgenen. Våren var ganske “vintrete” også, og med boblebuksa fremdeles heiset opp, boblejakken trygt på og med en svær lue trøkt langt nedover fjeset ruslet lille Line frem og tilbake til jobb. Sommeren kom riktignok, men varte i enkeltdager før “våren” kom med sitt regn og plaskevær. Sommeren kom faktisk en hel uke en gang! Da var Line ganske kokt i panna og med feberen var det ikke like behagelig å gå ut. Så høsten varte sånn ca 3/4 av sommeren, og nå er vinteren atter kommet. Det har snødd i en uke, og Line ber værgudene sette seg i en krok og tenke over hva de har gjort. Ufyselig.

Ettersom det var litt varmere igår, og snøen sakte men sikkert smeltet litt etter litt, følte jeg for å bruke sykkelen til jobb i dag. Jeg våknet av en ulende ringeklokke som jeg er sikker på er en ond ånd som har ett behov for å gjøre livet mitt til ett mareritt. Ser på klokken for å se hvor GOD tid jeg har. 09.40. Au. Jeg er heldig som bor 5 min unna arbeidsplassen med sykkel. Kvarter på å slenge på meg noen filler og sparkle trynet så jeg iallefall ser levende ut, så er det ut til sykkelen som lyser opp av snøen rundt.  F a n t a s t i s k . Må man, så må man, eller hva?! Turen gikk bra fram til den *´#”@*’¤% nedoverbakken ved ICA. Med litt for mye fart og fantastiske bremser, skled jeg sidelengs nedover bakken. Utrolig nok uten å havne med trynet planta i grøfta. Stolt som en gakkgakk fra Japan syklet jeg videre med ett stort glis. Frem til vinden smekket det av meg. Fin start på morgenen eller? Yaaada.

Men jeg har spist en god suppe idag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er igrunn surt å måtte si at jeg skammer meg over større deler av min generasjon.

De får omtrent alt de peker på, og om det ikke går, er det verdens undergang. Respekt for de eldre eier de ikke, og nøler ikke med å se ned på og tråkke på folk av patetiske grunner som kroppsvekt, rullestol, eller at de ikke har det utseendet som ønskes av disse avkommene. Og om du får en takk eller unnskyldning av disse, så må det nesten krysses i taket… Jeg fikk forresten høre fra en av disse at takknemlighet eller unnskyldninger er ett tegn på svakhet! Kan man gjøre annet enn å le av dette?

En annen stor del av denne generasjonen er da de som ikke får nok oppmerksomhet. Positiv oppmerksomhet er ikke bra nok, sikkert for kortvarig. Neida, vi har det så fælt vi. Hver dag er nesten en konkurranse om å ha det værst, og om de innser at de kanskje ikke har det så ille som den andre personen, så skyver de dem vekk og finner noen andre som kan synes synd på dem. De blir frekke fordi de har en egen liten bolle som sier at de kan gjøre hva de vil og oppføre seg som de vil nettopp fordi de har det så grusomt. Så når de kommer inn i samme rom, er det nesten så det lukter negativitet, og alle blir sugd av energi i en tung tåke av depresjon. Fantastisk.

Men det jeg ikke fostår her.. Hvorfor? Hvorfor bruke all energi på å prøve å ha det så fælt som mulig? Og i tillegg klage over det? Og det å prøve å få noen av disse til å ha det bra skal ikke være en lett sak. “ja, okei… Men jeg har det ikke bra selv om jeg smiler!!!” ok, point taken.

Så var det da min teori om at folk som hører på rap blir selviske kroppsfikserte drittsekker som kunne fått en bowlingkule til å sveve uten å bli sjokkert. H*n er jo ett mirakel, ett underverk, og alle elsker h*n. Mh.

Dette gjelder da selvsagt ikke alle. Men jeg må inrømme det at de fleste (det vil si jeg kan telle på mindre enn en hånd de som ikke inkluderes her) jeg har blitt kjent med stemmer med MINST en av disse linjene. Men om man ser på de som hører på musikk (rap er ikke musikk), så er det stor forskjell. Sprudlende glade og ser fram til hele livet foran seg. Selvsagt skal man ikke være en klinkende glad kule hele tiden, det ville jeg heller lagt under falskhet. Man har gode og onde dager, sånn er livet.

Såh. Sutredager er over, man har bare ett liv, så lev det! Fortid er fortid. Enkelte ting kan riktignok ikke bare skyves unna, men det finnes måter å leve med alt. Det hjelper ikke stort mer å sette seg under ett teppe og sutre uansett. En lur ting å gjøre med det samme du våkner er å finne fram det mest harry ansiktsuttrykket man har med håret stående etter putens krig med skallen om natta, og trøkke det opp i speilet. Prøv det. Man skal ha litt selvironi.

Og da var årets problem løst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Husk å putt smøret i varmtvannstanken, ellers kan bilen trille under tv’n, og da snubler toalettpapiret i stekeovnen, og det er ikke bra, for dette innfallet vil kunne føre til allergiske reaksjoner på peisen som da kan bli skeiv av alle moderniserte veggtapeter.”

Det er underholdende å være mindre intelligent iblandt=)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

17 mai, en av de få dagene nordmenn staser seg opp og løper rundt som lykkelige apekatter innpakkede i alle størrelser og varianter av Norges flagg.

Dette er jo trivelig nok, men best er det vel for småbarna som endelig tør å ta hevn og drukne årets russ med overfylte vannballonger. Dette er også en dag der Line holder seg innendørs. Etter min angst for korps-musikk, trives jeg godt hjemme innpakket i en form for klær og pledd, og håper på at toget skal være vennlig nok å holde seg så langt unna Traneveien som overhodet mulig. Ikke for å virke som ei sur og meggete blodigle, er ellers en lykkelig person, men når det kommer til KORPS… Så løper Line i motsatt retning.

Men ellers er 17 mai en trivelig dag der venner og familie møtes ute og spiser og koser seg!

Så gratulerer med dagen alle Norskiser! Ønsker dere alle en trivelig dag=)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en par ukers vurdering om jeg skulle prøvd litt lysere hår, fant vi ut at vi kunne prøve det, og i værste fall farge det mørkt igjen om det ble mislykket.

Utgangspunktet var da mørk brunt med litt lillaskjær, og en lys lilla ettervekst (så ikke så ille ut som det høres). Det første vi gjorde, var å bleke det med en litt mild bleking ettersom den skulle i hodebunnen også. Det vi da ikke hadde tenkt så altfor mye på, var at det er ekstremt mye rødt i lillafargen vi brukte, og resultatet ble omtrent samme farge som spyttet ditt etter å ha spist en karamell. Oransje-gul-brunt + litt lilla enkelte plasser. Ettersom jeg jobber på en salong, og folk helst ikke vil la ett fugleskremsel tafse i håret sitt, bleket vi det på nytt. Joda, denne gangen ble det dvass-rosa. Så nydelig at om jeg hadde vært meg selv, hadde jeg knust speilbildet i frykt for de onde speilboerne som har interesse av å bytte seg ut med meg, og vise ett gremmelig tryne istede for mitt vakre. Eheeeeh.

Etter nok en mislykket behandling, gikk vi over til en lys minicolor, som da igjen ble grå-gul, hvilket førte til ett nytt forsøk med en mørkere tone. Det ble riktignok brunt, men etter en par vask, synes jeg nesten det begynner å nærme seg ett skjær av grønt.

Men nok om farging, blir nesten flau bare over å skrive om det…

Syklet for første gang i år, og dette kjennes godt i legger og lår! Men utrolig nok, har faktisk Bitten dårligere kondis enn meg. Frøkenen som alltid klager på at jeg spiser for lite sunt, og aldri gjør noe, så leker jeg meg bortover med sykkelen, mens hun kaver seg frem tungpustet og skjelven fram til butikken. Og jeg har ikke engang gir på sykkelen!

Det er nok en stolt Line som går til sengs ikveld ja…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har det seg sånn at Oppdalinger er ganske rolige og behagelige mennesker (til de får alkohol presset ned i halsen), og det merkes godt om det kommer turister fra byen. Det er klart at det finnes mange høflige personer derfra, men det finnes også de som absolutt ikke har lært folkeskikk, og bølling i køer er visst en helt naturlig ting for dem.

Å kjøpe en cola for sjefen i arbeidstiden, skal for eksempel ikke være lett. Med bare en cola trasker jeg smilende i vei mot kassa i håp om å komme meg ut igjen uten å måtte vente en halvtime. Jeg ser en ledig kasse, og føler meg heldig med det. Neida! Her kommer turistene løpende med fulle handlevogner og presser seg gjennom folk for å komme først til kassa, og slenger varene oppå båndet før jeg i det heletatt rekker å gi dem ett mindre pent blikk. Dette ender selvfølgelig med at to fulle handlevogner kommer før meg, og jeg må vente minst ett kvarter for å få slengt på colaen min. I det daglige uten turister, går dette ofte veldig fort for seg ettersom Oppdalinger er snille nok til å slippe meg først om de har litt mer å handle, og butikkbesøket ender med smil og glade mennesker.

Ikke nok med dette, det er også de som kommer på salongen pottesur fordi de må betale en femmer for toalettet! En FEMMER! Og det hjelper da heller ikke å klage til oss, det er ikke vi som har satt på dette! Uansett prøver vi å klistre på oss ett smil og forklare at dette ikke har noe med oss å  gjøre. Trivelig.

Jeg og hattifnatten min skulle også ut en tur igår ettersom det var påske, og planla en morsom kveld. Først skulle vi til kameratene til gubben, så skulle vi ut. Med frykt for at hele kvelden skulle bli ødelagt av min nervøsitet rundt vennene hans, klistret jeg på ett smil og følte meg like dum som vanlig da jeg såvidt klarte å stotre frem ett hei. Det er ikke lett å være dum! Og selv om jeg er klar over at jeg kanskje blir sett på som ennå dummere/særere av ikke å si noe, er det vanskeligere å si ett ord, og alt som skulle glippe ut av kjeften på meg, omså bare ett hei, blir tynt og patetisk, og jeg har mest lyst til å grave meg ned å hilse på den nedre herren. Men så skulle vi omsider ut, og vi sto i kø i flere timer på uteplassen og ble dyttet av folk som snek, og folk som ville fortere fram. At vi i det heletatt orket dette, fatter jeg ikke, men når vi først hadde stått en time i kø med bøllete turister som på død og liv skal presse alle vekk for å komme inn først, var det bortkastet om ikke vi skulle inn!  Med vond finger grunnet dytting mot rekkverket, var vi rett ved inngangen, og vi skulle endelig inn. Men til vår glede var det selvfølgelig fullt, og alle bøllene som hadde presset og sneket seg foran oss var selvfølgelig kommet inn. Som hattifnatten sier, det lønner seg ikke å være snill i en verden full av drittsekker. Etter en skuffende kveld med kø, tok vi turen hjemover, og all irritasjon som hadde tatt seg opp iløpet av kvelden, gikk selvfølgelig ut over kjæresten som absolutt ikke hadde gjort noe galt. Men idag skal alt gjøres godt igjen med god mat, og en koselig kveld med film og godis!

Som vanlig etter en kveld med litt drikking, våkner jeg tidlig og får ett kick om å vaske. Så rundt klokken 8 snublet jeg ut av rommet med ett forsøk på å la gubben sove litt lenger så jeg kunne overraske med varme baguetter. For å få tiden til å gå før frokost, var planen å blogge litt, for så å begynne med nedvaskingen av leiligheta, men midt i bloggingen, ruslet tufsen min inn på badet og frokostplanen gikk i vasken. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt det at han skulle levere ett kamera idag tidlig. Men det er jo selvfølgelig mulig å gjøre dette til en trivelig morgen uansett.

Så ønsker jeg alle en trivelig påske, og håper alle frekke turister kan klare å skjerpe seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da sitter jeg hjemme og hører på troligvis den styggeste og mest intetsigende sang i verden. Men det er derfor den er tøff. Surfin Bird – The Trashmen.

Dagen idag startet med å sprinte ut av sengen for å være snill nok til å lage pannekaker til frokost. Dette virket som en fin plan til å starte med, men med min flaks og kjærlighet for sengen, var jeg litt treg, og fant alt av utstyr til å lage pannekakene i oppvasken. Jeg kjørte på med vaskekosten i en svimlende fart med en halvnøye undersøkelse om det ble rent. Første pannekaka like svart som når du av en eller annen ulogisk grunn stapper huet i en søppelsekk, den andre ble grei nok, men fremdeles mulatt, og sånn fortsatte det. Dette hadde da grunn i av at jeg også skulle på jobb om ikke så altfor lenge, og måtte løpe fram og tilbake til badet for å sparkle trynet. Kan muligens ha en liten bit å gjøre med at jeg satte varmen på full guffe for å få fortgang men… Pannekakene ble gode, og det var godt med litt frokost for en gangs skyld!

Ellers har dagen gått nesten altfor bra, hvilket gjør meg litt nervøs for morgendagen. Uflaksen sluntrer ikke unna! Den sniker seg innpå en for å ta en mens en minst venter det! Slem Uflaks.

Ellers er det igrunn lite interessant å skrive om, så jeg avslutter for nå;) Ha en fin kveld videre folkens!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, nå er påsken nær, og alle kjøper påskeegg. Ikke Line. Hvorfor i all verden skal påskeegg koste så ubeskrivelig mye?!  Om man faktisk tar seg råa til å kjøpe en pakke friske påskeegg, så føler man riktignok at det var verd det. Men så blir jo esken tom iløpet av kort tid, å man kjenner ikke lenger den herlige smaken av melkekrem blandet med god sjokolade. Var det verd det? JA.

Nåh, jeg skal ikke la hele innlegget dreie seg om de pokkers eggene, men heller la den streife rundt det nydelige med påska. De fleste drar vel på skiturer og siser påskeegg og kvikklunsj på fjellet med god og varm kakao, eller blir hjemme på hytta med en fantastisk krimbok. Line sitter innsnurret i pledd med en hoste som ikke engang en løve kunne overvinne, nesa er fremdeles like sår som en barnerumpe er etter en dag med våt bleie, og nå er jeg i tillegg så heldig at jeg har fått migrene. Jeg er sikker på at det er en eller annen datafrik som har sendt meg virus via pc’n. Det kan smitte! Ålreit, skal ikke virke dummere enn jeg allerede er. Men jeg har lov til å være litt furten iblandt.

Nå til noe positivt. Jeg våknet faktisk nesten lys våken idag! Så jeg sto opp, lagde pannekaker til gjengen (som ikke hadde den fjerneste idé om å stå opp ettersom de hadde fri, de turtelsvampene). Men pannekakene var fantastiske (svidde og en smule harde om kantene), og jeg lagde frokost for første gang på lenge. Dette må gjentas.

Kattungene har også nylig klart å hoppe ut av baljen de så trygt lå i,  og trener seg på å ta saltoer ut av den. Dette er ytterst underholdende å se på ettersom de er nokså ustabile ennå, og hodene er på størrelse med en klementin, mens resten av kroppen ikke er fullt så utviklet ennå. Av en merkelig grunn har de en kjærlighet for stekeovnen, og de liker å rusle turer bakom der, hvilket ser nokså romantiskt ut. Joda. Vi lever i en sjarmerende tid hvor alt er fantastiskt og interessant. Så de første 10 minuttene av dagen, går som regel på å fiske fram kattungene derfra. Kjempestas. Men nå har Bitten vært litt “snekker” og bygd en vegg av poser rundt stekeovnen slik at frøkenene ikke kommer til.

Men nå skal Line løpe å kaste en ullsokk etter Bitten, så skrives senere=)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende